Kalkulator for feilmargin: hvor presist er resultatet av undersøkelsen din?

Slik bruker du kalkulatoren

1. Skriv inn antallet gjennomførte intervjuer, n.
2. Skriv inn den observerte prosentandelen, eller 50 % for det mest forsiktige anslaget.
3. Velg konfidensnivå: 90 %, 95 % eller 99 %.
4. Legg til populasjonens størrelse bare hvis utvalget utgjør en betydelig del av en liten, kjent populasjon.

Formel og logikk

Kalkulatoren bruker standardformelen for en andel:

e = z · √(p(1 − p) / n) · √((N − n) / (N − 1))

Her er p den observerte andelen som desimaltall (0,40 for 40 %), og n er antallet gjennomførte intervjuer. Multiplikatoren z avhenger av konfidensnivået du velger: 1,645 ved 90 %, 1,96 ved 95 % og 2,576 ved 99 %. Den andre kvadratroten er korreksjonen for endelig populasjon, der N er populasjonens størrelse. Den brukes bare når du skriver inn N; ellers behandles populasjonen som svært stor.

Konfidensintervallet er da p ± e. For 400 intervjuer og p = 0,5 ved 95 % konfidensnivå er e ±4,9 poeng uten korreksjonen. Kommer de 400 fra en populasjon på bare 2 000, snevrer korreksjonen marginen inn til ±4,4 poeng, fordi en femtedel av populasjonen er intervjuet.

Slik leser du resultatet

Ved 95 % konfidensnivå og p = 0,5 faller feilmarginen slik:

Marginen krymper med kvadratroten av utvalget, så å gå fra 1 000 til 1 500 intervjuer gir mye mindre presisjon enn å gå fra 100 til 400. Resultater nær 0 % eller 100 % har mindre marginer enn resultater rundt 50 %.

Ha tre begrensninger i bakhodet. Feilmarginen dekker bare utvalgsfeil; den sier ingenting om skjeve spørsmålsformuleringer, frafallsskjevhet eller en utvalgskilde som går glipp av en del av populasjonen. Den gjelder én prosentandel om gangen, ikke forskjellen mellom to grupper. Og for kvoteutvalg fra nettpaneler bør den leses som en rettesnor heller enn som et eksakt konfidensintervall.